Mona (28) fikk 100.000 kr i fjor, nå lager hun bestillingsverk for Kongsberg Jazzfestival
Attraktivt stipend for unge jazzmusikere
Tekst: Sven Ove Bakke / Foto: Oliver Grudt Berre
For tredje gang søker DNB og Kongsberg Jazzfestival kandidater til #huninvesterer-stipendet. For saksofonist Mona Krogstad (28) har stipendet gjort det mulig å frigjøre tid til å finne skaperroen for bestillingsverket «Serenity Now».
DNB og Kongsberg Jazzfestival etablerte #huninvesterer-stipendet i 2022. Dette er et stipend på kr 100.000 som skal gå til utvikling for en utøver i starten av karrieren.
Gitaristen Oddrun Lilja Jonsdottir fra Oslo var den første mottakeren av stipendet, mens saksofonisten Mona Krogstad fra Trondheim fikk stipend i fjor.
I tillegg til heder og finansiell påskjønnelse, følger det også med en spesiell konsertopptreden på festivalen det påfølgende året. Med andre ord: I år blir det bestillingsverk med Mona Krogstad.
– Dette blir første gang jeg skal presentere meg selv på oppfordring på denne måten, så alle følelser er i sving, sier hun om bestillingsverket som har fått tittelen «Serenity Now».
Stipend i fjor, urframføring i år
Roen som «serenity» beskriver er til stede i fullt monn i kystlandskapet utenfor stuevinduet på Inderøya i Trøndelag, der Krogstad holder til når hun underviser jazzelever på Sund Folkehøgskole. Men hovedgeskjeften er å være jazzmusiker, og her er det heftig trøkk i det indre landskapet, tre måneder før urframføringen på Kongsberg.
– Det er en blanding av at jeg jobber best under press og går rundt som et vrak for å få dette ferdig. Man blir veldig godt kjent med seg selv i slike prosesser. Jeg kjenner på egne styrker og svakheter og må kanalisere alt sammen til noe positivt, forklarer hun.
Saksofonens mange ansikter
Mona Krogstad vokste opp i Trondheim, og er et ektefødt barn av jazzlinja ved NTNU, en formidabel utklekkingsanstalt for norske jazztalenter. Hun introduserte seg for alvor for et norsk jazzpublikum rett før pandemien brøt ut, gjennom JUNOs treffende titulerte debutalbum «Young Star». De femten første sekundene på åpningskuttet «They See You» består utelukkende av Monas saksofon, nærmest en revelje for 2020-tallets norske jazzgenerasjon.
– Mange av konsertene til JUNO starter også slik. Det er en sjuk boost å få gjøre det der. Så er det også slik at den råskapen som kommer til uttrykk her er bare én av mange måter å være saksofonist på. Fra det melankolske med lange toner og store følelser til det rytmiske og lekne, forklarer Mona.
Blant ulike saksofonuttrykk hun har latt seg inspirere av, nevner hun en konsert med Hanna Paulsberg på Dokkhuset i Trondheim mens hun fortsatt gikk på videregående for rundt ti år siden og Harald Lassen i Pixel.
– Vi snakker lekent og lett sound, med saksen i en perkussiv rolle, forklarer Mona.
Listen over inspirasjonskilder er lang og rikholdig. På den står vedtatte storheter som Stan Getz, Sonny Rollins, Dexter Gordon og Joe Henderson sammen med Fredrik Ljungkvist («han var læreren min på Kungliga Musikhögskolan i Stockholm»), Melissa Aldana og Martin Myhre Olsen.
Arven etter Garbarek
– Her om dagen spilte jeg saksofon i kirken her på Inderøya, med stort kor og band på en oppsetning av Jan Gunnar Hoffs «Meditatus». Da følte jeg meg i mitt rette element, med lange melodiske strekk, helt alene. Sårbart, store følelser, lange toner, fine melodier og melankolsk sound.
Her fornemmer vi også at arven etter Jan Garbarek, det nordiske soundet og 70-tallsgenerasjonen på ECM leverer videre hos den yngre garde av norske saksofonister.
– Jan Garbarek og Tore Brunborg er store forbilder. Jeg er glad i naturfokuset og det lyriske soundet. Jeg har nok nærmet meg det der mer med kvartetten min, enn vi gjorde med JUNO, som skulle være nyskapende, kaotisk og ekspressivt. Samtidig er det veldig inspirerende å se hvor stor betydning 70-tallsepoken i norsk jazz har hatt. Den innebærer både fotspor å gå i, men også et utgangspunkt for å skape noe helt unikt og nytt.
Stipend som utvider døgnet
I kriteriene til #huninvesterer-stipendet heter det at mottakeren skal ha vist en betydelig vilje og kompromissløshet i å satse på eget kunstnerskap. For Mona Krogstad handler satsingen på eget kunstnerskap mye om å sikre seg økonomisk rammer og ro til å kunne få jobbe godt med «tankene på rett sted til rett tid».
Tematikken som ligger til grunn for bestillingsverket «Serenity Now», muliggjort av nettopp #huninvesterer-stipendet, speiler nettopp dette behovet.
– Man må ha på seg utrolig mange hatter hvis man skal klare å leve av musikken. Dette er jo en arbeidsplass i seg selv. Man skal være god på å skrive søknader, drive med booking, logistikk, økonomi og markedsføring, og samtidig klare å komponere og være nyskapende og prestere på scenen. Selv liker jeg å holde på med fotografi og media, og har egentlig en positiv tilnærming til administrativt arbeid. Det store problemet er først og fremst at det er for få timer i døgnet.
– Hva har det betydd for deg å motta #huninvesterer-stipendet?
– Jeg føler meg privilegert, det er en stor anerkjennelse og gir selvtillit. Jeg liker å være aktiv og si ja til det meste, og kaste meg ut i det ukjente, fra å spille med death metal-band til å spille saksofon med DJ på afterski på Oppdal og alt imellom. Men stipendet har gitt meg mulighet til å unne meg å fokusere helt og fullt på dette helt egne prosjektet. Og jeg har også booket studiotid for plateinnspilling, for jeg liker å tenke stort når jeg først setter i gang.
Gjesten som skal røske i roen
Men først konsert på Kongsberg Jazzfestival. Mona har et nært forhold til Kongsberg og festivalen, som publikum, frivillig og deltaker, både som amatør i Jazzboksen og profesjonell musiker med JUNO. I tillegg til sin faste kvartett, blir det musikalsk gjenforening med en gammel kjenning, Kristoffer Lo, på konserten. Lo har vært «over alt» i norsk jazz og pop/rock de siste årene, kanskje mest prominent i Highasakite, men også i produsentstolen for JUNO.
– Med kvartetten min er utgangspunktet gjerne i det akustiske, så dette blir en mulighet for å utfordre meg selv med noe som kan rive og røske i den melodiske, meditative musikken. Kristoffer skal få herje med dette med maskinparken sin og skape uro i roen, samtidig som vi bevarer den akustiske, melodiske impro’en vår.
Balanse i kjønnsregnskapet
– Gjennom #huninvesterer-stipendet har vi i DNB sammen med Kongsberg Jazzfestival ønsket å sette søkelys på de strukturelle forskjellene og kapitalgapet som vi ofte ser innenfor privatøkonomi, men også i musikkbransjen, sier Aina Lemoen Lunde, markedsdirektør i DNB.
Kjønnsbalanse og mangfold i norsk musikkbransjen har vært et tilbakevendende tema gjennom hele 2000-tallet.
– Andreåret på jazzlinja i Trondheim var jeg eneste jente blant alle gutta, samtidig som nesten alle band jeg har spilt i har hatt kvinnelige medlemmer. Men slik jeg observerer og opplever det, er det en annen bevissthet rundt denne typen problemstillinger nå, og det er til det bedre. Det handler mye om hvordan vi snakker til hverandre og hvordan vi omgås. Da jeg gikk på folkehøgskole i Sverige for snart 10 år siden ble jeg sjokkert over hvor mye mer reflekterte folk på min alder var. Nå opplever jeg det samme her hjemme, sier Mona Krogstad.
Mer om #huninvesterer-stipendet
Kriterier for #huninvesterer-stipendet og forventninger til mottaker:
- Stipend skal gå til en musiker i etableringsfasen av karrieren som har vist en betydelig vilje og kompromissløshet i å satse på eget kunstnerskap.
- Kandidaten kan også ha vist evner til å nå et nytt publikum gjennom nye formidlingsmåter, og evne til å samarbeide på tvers av landegrenser/sfærer/uttrykk.
- Stipendet er et utviklingsstipend som skal brukes til å investere i egen karriere. Det kan være innspillinger, turné/reise, investeringer i utstyr, komponering mm.
- Gjennom tildeling av stipend vil mottaker bli profilert i både DNB og Kongsberg Jazzfestivals kanaler, og skal være disponibel for å gjøre en opptreden for DNB i løpet av det neste året.
Søknadsfrist: 10.05.2024
