Enorm interesse for å se Åge & Sambandets avskjedsturné!
«Lang liste med obligatoriske sanger som folk blir forbanna om vi ikke spiller»
Tekst: Sven Ove Bakke
– De tro-tre timene på scenen er egentlig det enkleste i hele turnélivet. Det er en lidenskap som vekkes hver gang jeg går på scenen, sier Åge Aleksandersen. Lørdag 6. juli spiller han og Sambandet avskjedskonsert for Kongsberg-publikummet på Kirketorget.
Rocken kjenner visst ingen aldersgrense for pensjon eller AFP. Det er ikke lenge siden 80-åringene i The Rolling Stones ga ut et nytt studioalbum. Bob Dylan fyller snart 83 år og turnerer fortsatt. Bruce Springsteen er straks 75, og spiller fortsatt maratonkonserter med The E Street Band.
Og her hjemme skal altså den jevngamle Åge Aleksandersen legge ut på en halvannet år lang æresrunde med sitt kjære Sambandet.
Opprinnelig var konserten satt opp på Gamle Norge, men her ble billettene revet vekk på rekordtid. Derfor har vi flyttet konserten med Åge Aleksandersen og Sambandet fra Gamle Norge-scenen til Kirketorget for å gi flere sjansen til en siste natt med gjengen på Kongsberg.
– Du kommer ikke til å savne scenelivet da?
– De tro-tre timene på scenen er egentlig det enkleste i hele turnélivet. Det er en lidenskap som vekkes hver gang jeg går på scenen. Følelsen av å gå på scenen og møte publikum er den samme som da jeg var 15 år og spilte i andre etasje på Avholdskafeen i Namsos, sier Åge Aleksandersen til Kongsberg Jazzfestival.
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Halvannet års avskjed
Avskjedsturneen til Åge og Sambandet begynner på Bryne 24. mai i år. Den ender til slutt opp i tre utsolgte stadionkonserter på Lerkendal hjemme i Trondheim, foran totalt 75.000 tilskuere, i september 2025.
Kongsberg kommer med andre ord ganske tidlig på avskjedsrunden. Lørdag 6. juli venter nå Kirketorget-scenen under Kongsberg Jazzfestival. Vi regner med de ekstra billettene raskt får bein å gå på.
– Du beskriver fint adrenalinkicket ved å stå på scenen. Men hvorfor gi seg nå?
– Det er krevende å turnere når man kommer opp i årene. All reisingen tar på. Turnéliv i Norge går jo ikke fra flyplass til flyplass, det er lange bussreiser, sent i seng og tidlig opp. Det er reisevirksomheten som tapper meg for krefter.
– Så vi snakker ikke full pensjonering, altså?
– At det ikke blir flere turneer med Sambandet betyr jo ikke at jeg stopper helt opp, nei. Jeg fortsetter å skrive sanger, selv om jeg bruker lang tid. Vi skal i studio igjen og spille inn ny plate til høsten. Den skal ut på vinyl, cd og kassett, hele pakka. Så har jeg Akustisk Friminutt-prosjektet med Gunnar Pedersen og folk fra Trondheimsolistene.
– Et forrykende band
Men selv om antall årlige reisedøgn med Sambandet går ned fra omlag tresifret til null, er det ikke uten vemod at turnébussen settes i garasjen for godt.
– Sambandet startet opp i 1976. Besetningen har vært rimelig stabil fra 2003 og frem til nå. På mange måter har disse siste tjue årene vært den fineste tiden min som omreisende musikant. Jeg er heldig som har med meg et slikt forrykende band.
– Kan du si litt mer om hva det er som skjer når du og Sambandet står på scenen og som gir deg den følelsen?
– Det er summen av alt. For min del handler det om at jeg kan gå ut på scenen med lave skuldre. Vi har en unik personkjemi sammen, det er både flinke musikere og fine folk, som lager et bra lite samfunn når vi er ute sammen. Det er et godt sosialt fundament å stå på når man skal levere gode opplevelser for folk.
– Men nok er nok?
– Neste år vil jeg være 76 år. Det handler om å gi seg mens det fortsatt går bra med oss, helsa holder og vi kan gjennomføre konsertene våre med den verdigheten som kreves.
– Hva gjør du for å holde deg i så god form at du fortsatt holder ut halvannet år med dette?
– Jeg er en beskjeden, men frenetisk langturgåer. Jeg går gjerne i bakker. Og jeg går året rundt, i snitt ei mil hver dag.
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Må unngå at folk blir forbanna
– Avskjedsturné pleier ofte å være nostalgiske greier. Hva kan publikum forvente seg av en siste kveld med Åge & Sambandet?
– Vi har en målsetning om å ha med oss ganske mye nytt. Det vil si de siste 25 årene, fra «To skritt frem» og fremover. Det er en lang liste med obligatoriske sanger som folk blir forbanna om vi ikke spiller, sånn som «Rio de Janeiro», «Dains me mæ», «Lys og varme», «Levva livet», «Fire pils og en pizza» og «Dekksgutten». Vi har en bruttoliste på cirka 50 låter vi kan spille, så vi liker å endre litt fra kveld til kveld.
– Vi må nesten spørre litt om ditt forhold til Kongsberg til slutt. Dere spilte for fullt hus på Gamle Norge under Kongsberg Jazzfestival i 2018, men husker du dine tidligste Kongsberg-konserter?
– Jeg skal ikke lyve på meg at jeg husker første gangen vi spilte der med Prudence. Det kan ha vært på gymnaset, et idrettshall-aktig sted. Da vet jeg mer om de gamle skihopperne fra Kongsberg!
Åge hoppet selv på ski i sine yngre år, før gitaren og trønderrocken tok fokuset.
– Birger Ruud og Kongsberg-knekken var jo halvannen generasjon før min tid, men det var virkelig legendariske folk. Da jeg hoppet på ski var det Thoralf Engan og Bjørn Wirkola som var de store forbildene.
– Og hva med jazz? Det har ikke vært mye jazz i Åge Aleksandersen-katalogen, men hva er ditt forhold til sjangeren?
– Jeg må innrømme at jeg ikke har det helt store forholdet til jazz. Men ett hederlig unntak: «Belonging»-plata til Keith Jarrett og Jan Garbarek!
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
