Minnene strømmer på når Sondre Lerche planlegger midnatts-konsert på Kongsberg
Det var her Sondre Lerche fikk synge med sin brasilianske helt Milton Nascimento i 2004. Nå vender han tilbake til Kongsberg kirke, klar for å skape høytidsstemning med midnattskonsert.
Midnattskonsert i Kongsberg kirke er i seg selv et unikt og vakkert konsertformat under jazzfestivalen. Det skjer ikke bare noe med festivalglade publikummere som kommer ruslende inn fra Kirketorget og den lyse sommernatten. Det skjer også noe spesielt med musikerne på scenen.
– Det gjør det fristende å by på noe litt annerledes som er kuratert spesielt for denne kvelden. Det er noe med kirkerommet som i seg selv gjør det spennende, i hvert fall for meg som ikke har spilt altfor mange kirkekonserter, sier Sondre Lerche.
– «Avatars of Love»-albumet er jo det mest dramatiske og fortellende jeg har gjort til nå. Kirkerommet kan kle denne musikken godt. Du har omgivelser som inviterer til å bygge dramaturgi og tegne store bilder for publikum. Jeg synes selv ofte jeg holdt hektiske og kaotiske konserter tidligere, men nå får vi anledning til å strekke ut disse episke låtene og samtidig skape pusterom i liveopplevelsen.
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Helten inviterte til duett
Musikkens veier er uransakelige. Selv om Sondre Lerche bare unntaksvis har spilt kirkekonserter gjennom sin mer enn 20 år lange karriere, har han faktisk opptrådt i Kongsberg kirke tidligere.
I 2004 feiret Kongsberg Jazzfestival 40-årsjubileum. Sondre Lerche selv var bare 21 år gammel. Et lysende norsk musikktalent fortsatt i sin karrieres startgrop, det ferske andrealbumet «Two-Way Monologue» var utgitt et par måneder i forveien.
På dette tidspunktet hadde den unge bergenseren allerede opplevd internasjonalt gjennomslag og stor medieinteresse. I flere av disse intervjuene, i toneangivende aviser og musikkblader, hadde han villig snakket om sine musikalske preferanser og forbilder. Blant annet forkjærligheten for brasiliansk musikk generelt, og særlig det intense forholdet han har til 1972-albumet «Clube da Esquina» av Milton Nascimento og Lô Borges.
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Dette gikk ikke ubemerket hen. Og en dag kom forespørselen. Kunne denne unge nordmannen, som stadig nevner ham i intervjuer, tenke seg å synge med Milton når han først skulle opptre i Norge under Kongsberg Jazzfestival?
– Den gangen hadde jeg ikke noe veldig bevisst forhold til hvilke låter som var Milton sine og hvilke som var skrevet av Lô Borges. Jeg var først og fremst fan av platen. Så da jeg ble spurt om hvilke låter jeg kunne ha lyst til å synge, var et av forslagene mine det som skulle vise seg å være en av Borges’ låter. Det var litt «ouch». Men det ordnet seg, og vi sang «San Vicente» og en annen låt fra en senere plate, forklarer Sondre Lerche.
«Bedre enn Sting»
Den dype fascinasjonen for brasiliansk musikk kom litt tilfeldig. Men starten på denne interessen var også helt avgjørende for at det i det hele tatt ble noen artistkarriere.
– Det begynte med at jeg ville lære meg å spille gitar. Da havnet jeg på klassisk gitarkurs på den kommunale musikkskolen. Med noter og fotskammel. Det var ikke det jeg var interessert i. Så jeg følte meg litt lurt og truet hele tiden med å slutte.
Et bytte av gitarlærer ble redningen for den frustrerte gitareleven.
– Det kom inn en ny lærer som var litt mer leken og fleksibel. Han var halvt brasiliansk. Så han sa: «Du kan få spille bossa og Jan Eggum». Det ga mening, og ble veien inn for meg.
Lerches gamle mentor og produsent HP Gundersen får æren for å ha introdusert ham for Milton Nascimento og «Clube Da Esquina»-albumet og hele tropicalista-bevegelsen, med band og artister som Os Mutantes, Gilberto Gil og Caetano Veloso. Når Nascimento-duettene først skulle finne sted på Kongsberg, dukket det opp et annet mentorbehov. Da var det gitarlærerens bror, Eduardo «Doddo» Andersen fra bergensbandet Unge Frustrerte Menn, som måtte steppe inn som portugisisklærer.
– Etter konserten hørte jeg at crew’et til Milton sto og snakket og lo. Jeg skjønte ingenting, men kjente igjen ordet «Sting» inni der. Så jeg måtte jo spørre hva snakket om. Da fikk jeg høre: «We were just saying that your Portuguese is better than Sting’s!»
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Ettervekst blant fansen
Det er alltid en fryd å snakke musikk med Sondre Lerche. Han blir begeistret og glødende når han får anledning til å legge ut i langdrag, enten det handler om egen eller andres musikk, gamle greier eller helt nye ting. Anekdotene fra tiden han tilbrakte på turné med Elvis Costello midt på 2000-tallet er kostelige og hadde fortjent en egen podcast («Jeg var et veldig godt publikum for Elvis Costellos ego på den tiden»).
Og selv om Sondre Lerche på mange måter fremstår som evig ung og lovende, er han i en alder av 40 år på et sted i karrieren der han har vært artist mer enn halve livet, og hvor han opplever et nytt nivå av respekt og anerkjennelse. Blant annet representert ved et dryss av Spellemannpriser for «Avatars of Love»-albumet tidligere i år.
– I fjor opplevde jeg at festivalpublikummet ville høre de nye låtene. Jeg opplever at de har vokst sammen med meg, og at det stadig kommer nye til, som ikke en gang var født da «Faces Down» kom ut. Da slipper man å føle seg som en slave av gamle hits. Samtidig prøver jeg å ha omtanke og kjærlighet for egne voksesmerter, og anerkjenne den viljen og forfengeligheten som ligger i de gamle låtene. Kanskje derfor har det aldri vært gøyere å spille «Two-Way Monologue» enn nå!
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Gjerne jazz på bestilling
Selv om det ikke har blitt så mange kirkekonserter, er Sondre Lerche godt vant med å spille på jazzfestivaler. Han har også nylig vært på veien med et kremlag av norske jazzmusikere og sangere som har hyllet Joni Mitchell.
– Av norske popartister føler jeg meg ofte som den mest jazza. Jeg kan jo benytte anledningen til å si at det ikke hadde vært meg imot å få et bestillingsverk til en jazzfestival!
Sondre Lerche har allerede leflet med bestillingsverkformatet under Festspillene i Bergen nylig, der han nytolket egne låter på Den Nationale Scene sammen med blant andre Mary Lattimore på harpe og Tim Fain på fiolin, mens produsenten Jørgen Træen spilte modulærsynth og livemikset.
– Det gikk enda bedre enn håpet, dog ikke uten kaos og tvil i forkant!
– Prosjektformatet er jo en måte å gjøre ting mer spennende på. Du kan bruke ditt eget repertoar annerledes, covre deg selv på en måte.
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Utforske randsonen
Det er kanskje en karrierefase, dette med å være opptatt av å gjøre prosjekter. Det var for eksempel typisk Elvis Costello på 2000-tallet, med klassiskplate på Deutsche Grammophon innimellom de «vanlige» utgivelsene.
– Jeg er ganske alene om å elske «North» og mene at det var en sterk periode for Costello. Da jeg turnerte med ham ville jeg at han skulle spille mer derfra. Det handler jo mest av alt om å utforske randsonen av eget talent og egne ideer, og våge mer som artist.
Bare festivalsommeren er over skal Sondre Lerche bryne talentene sine på et helt annet prosjekt: Oppsetningen av musikalen «Molin Rouge» har premiere på Chateau Neuf i Oslo 30. august.
– Jeg fikk tilbudet for to år siden. Da var jeg litt uttømt og sliten etter å ha jobbet lenge med «Avatars of Love», det var en intens prosess. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe på film eller scene. Denne Christian-karakteren er en romantisk, glad og naiv poet, så det er jo ikke så lang stretch for meg, egentlig!
Kjøp billetter her // Se festivalprogram
Tekst: Sven Ove Bakke
