Hva er DNB-prisen?

DNB-prisen har som uttalt mål å være Norges største og viktigste pris på jazzfeltet. Prisen var i 2016 på 300.000 kr og deles ut til en utøver som har markert seg på den norske jazzscenen. Vinneren må også ha vist potensiale for videre utvikling både nasjonalt og internasjonalt. 

Initiativ og driv

– Det er alltid svært mange aktuelle kandidater til prisen, forteller Kai Gustavsen, festivalsjef og representant for juryen. Likevel har juryen endt opp som enstemmig hvert eneste år.

– Vinnerne må ha vist veldig tydelig at de er blant de beste, utdyper Tor Dalaker Lund, jurymedlem og leder av programkomiteen. Han understreker at dette er en pris som deles ut til aktive og lovende utøvere. – Dette er på ingen måte en «takk for jobben»-pris, men ment som et sterkt signal om og oppmuntring til å fortsette og satse videre.

Tidligere prisvinnere har alle det til felles at de har et sterkt initiativ og driv. De er ofte svært allsidige, og er gjerne også bandledere, komponister eller arrangører.

Har ofte ført til nyskapning

Formålet med prisen er å løfte fram unge musikere og gi dem et realt push i sin videre karriere. Den økonomiske støtten gir et større handlingsrom som kan brukes til for eksempel å ta seg noe mer tid under arbeidet med en plateinnspilling – en svært kostbar affære. Flere av de tidligere vinnerne er kommet opp med nye prosjekter i kjølvannet av prisen.

Juryen består av representanter for DnB og Kongsberg Jazzfestival.

Prisen har vært delt ut i perioden 1996-2016.

Vinnere:

2016 Susanna Wallumrød

2015 Ellen Andrea Wang

2014 Mathias Eick

2013 Håkon Mjåset Johansen

2012 Ola Kvernberg

2011 Arve Henriksen

2010 Maria Kannegaard

2009 Ole Morten Vågan

2008 Helge Lien

2007 Morten Qvenild

2006 Håvard Wiik

2005 Solveig Slettahjell

2004 Ingebrigt Håker Flaten

2003 Live Maria Roggen

2002 Håkon Kornstad Trio (Håkon Kornstad, Paal Nilssen-Love, Mats Eilertsen)

2001 Christian Wallumrød

2000 Petter Wettre

1999 Audun Kleive

1998 Sidsel Endresen

1997 Bugge Wesseltoft

1996 Nils Petter Molvær

Tekst: Kjersti Sundland / Foto: Christian Haugan