NO

  /  

ENG
Kongsberg Jazzfestival. Hvert år i uke 27.
5.-8. juli 2017
Foto: Karl Gundersen, Tegning

Where do we go from here?

Takk for et utenomjordisk bestillingsverk Morten Qvenild, Hanne Hukkelberg, Tom Hasslan, Ivar Grydeland og Frode Grytten.

Vi ble bombet av krokete ørkentrær, Aliens, suggererende lyd, grafiske inntrykk, brøytebildans, og vakker, varm stemning. Lysten til å fortsette å la seg suges inn i dette Qvenild-Gryttenske cyborg-universet av ord, lyd, lys, rytme var overveldende. Hvorfor må det ta slutt? Morten Qvenild og Frode Grytten med band var fortalt at onsdagskonsert på jazzen var en “hard spot”, der det brukte å vært glissent publikumsoppmøte. Men ikke denne onsdagskvelden. Her hadde ryktet gått om at dette bestillingsverket var verdt å få med seg.

Energimølla, som visstnok skal være vanskelig å fylle med publikum en onsdagskveld, er en av Kongsbergs jazzarenaer gjennom 15 år. “Mølla” har forhistorie som kornmølle, som kraftstasjon, og siden 2002 har huset vært kulturarena for Kongsberg. Bestillingsverket denne kvelden var i anledning 15 årsjubileet for Energimølla som jazzlivsted. Konserten var bestilt for å hedre byens musikkmiljø. Qvenild var gitt frie tøyler til å velge de medarbeiderne han vil fra Kongsbergs musikkmiljø. Han valgte Hanne Hukkelberg, Ivar Grydeland, Tom Hasslan. Qvenild bedyret at Frode Grytten hadde planer om å flytte til Kongsberg og bosette seg på Sulusåsen fra august, og dermed var han et naturlig valg, også utover hans evner som ordkunster.

 

 

På Jazzpraten i Jazzboksen torsdag formiddag, får vi høre mer om forestillingen. Her forteller Qvenild at bestillingsverket omhandler fremmedgjøring, historier, mystikk, det skumle og urovekkende, det vi ikke kan påvirke og hvordan være i verden. Tilværelsen i vår teknologiske verden. Han snakker varmt om samarbeidet med Grytten, og hvordan dette kreative, skapende samarbeidet har båret fram bestillingsverket. Musikeren fra Kongsberg fremhever det politiske budskapet bak verket, etterlyser klarere etiske debatter, og setter spørsmålstegn ved hvordan vi alle lar økonomi styre, både på makro og mikroplan. Med makro viser Qvenild til Norge som annerledeslandet, landet som har muligheter til å bryte ut og gjøre andre valg. På mikronivå fikk vi som er mye på mobiltelefonen våre, et spark.

-Hvis Darwin har rett, mister vi tunga om 50 år, sier Qvenild.

Vi tolker dette til å omhandle evolusjonsteoriene og ideer om videreutvikling av de deler som trengs for å overleve, og undrer oss over hvor små fingertupper fremtidige generasjoner vil få for å treffe rett tast på mobiltelefonen.

Qvenild forteller publikum om hvordan Jazzfestivalen inspirerte han når han var 15-16 år gammel og ung på festival. Han gikk på alt!

-Fikk minst 10 kick daglig, og sugde inn alle inntrykk.

-Jazzfestival er å la seg lokke inn i et rom og oppleve noe nytt, og slik avsluttes Jazzpraten.

Og for ordens skyld: Grytten flytter nok ikke til Kongsberg, iallefall ikke med det aller første…

Link til bilder fra “Area 51”

 

Tekst: Anna Moxnes | Tegning: Karl Gundersen | Foto: Tommy Johansen