Kongsbergs egen Susanna Wallumrød feirer 20-årsjubileum som plateartist:
Susanna fra A til Z
Tekst: Sven Ove Bakke // Foto: Thomas Hegna, Kongsberg Jazzfestival 2015
I år det er 20 år siden Susanna Wallumrød platedebuterte med «List of Lights and Buoys» som Susanna and The Magical Orchestra sammen med Morten Qvenild.
I denne artikkelen tar vi for oss Susanna-karrieren alfabetisk. Resultatet er en slags selektiv biografi, fortalt gjennom låttitler, album, inspirasjonskilder, samarbeidspartnere og annet.
Under årets Kongsberg Jazzfestival opptrer hun med det seneste kapitlet i sitt pågående Baudelaire-prosjekt, denne gangen sammen med Oslo Sinfonietta i Kongsberg Musikkteater lørdag 6. juli.
Kjøp billetter til Susanna: «Baudelaire & Oslo Sinfonietta» her.
A for ABBA
I den rike floraen av Susannas egenartede tolkninger finner vi ABBAs «Lay All Your Love On Me». Den var avslutningsspor på albumet «Flower of Evil» fra 2008, albumtittelen for øvrig den første tydelige referansen til den franske poeten Charles Baudelaire i Susanna-katalogen. Innspillingen foregikk i Atlantis Studio i Stockholm, som også var ABBAs studio før de bygget opp Polar Studio.
B for Baudelaire
Den franske 1800-tallspoeten Charles Baudelaire kan nesten fremstå som en artistisk besettelse for Susanna, i hvert fall har hun brukt de siste årene på å borre dypt i denne diktarven. Allerede i 2008 lånte hun «Flower of Evil» fra Baudelaire som tittel på et album, mens det omfattende Baudelaire-prosjektet som hun nå kommer til Kongsberg Jazzfestival har utviklet seg over ulike formater og konstellasjoner siden 2017.
Les mer om Susannas forhold til Baudelaire i denne artikkelen.
C for Cohen
Leonard Cohen-låter dukker opp flere steder i Susanna-diskografien: «Hallelujah» innleder det coverlåtdominerte 2006-albumet «Melody Mountain» med Susanna and The Magical Orchestra. I 2011 sang hun «Who By Fire» på et album med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi, og spilte inn sangen på nytt i 2015 på EP-en «Songs Revisited». «Chelsea Hotel #2» er siste tilskudd, fra 2020 i samarbeid med fetter David Wallumrød. Og ligger det ikke egentlig noe cohensk og lusker i den ene av årets singler, «Everyone Knows»?
D for «Death Hanging»
På omslaget står de og smiler i sommersola backstage på Øyafestival, foran en container med innspillingsutstyr: Susanna flankert av Susannea Sundfør og Siri Nilsen. «Øyacontaineren» var en kortlivet utgivelsesserie fra den gamle norske strømmetjenesten Wimp (senere Tidal), og her fikk Susannas «Death Hanging» sin premiere. Senere spilte hun den inn på nytt på «Songs Revisited»-EP-en og på albumet «Triangle» (2016).
E for «Everyone Knows» og «Elephant Song»
Foreløpig seneste to tilskudd til Susanna-diskografien, spilt inn sammen med den norgesbaserte finske musikeren og produsenten Juhani Silvola og gitt ut i april og juni 2024.
F for «Fotheringay»
Mytene er mange om den engelske sangeren og låtskriveren Sandy Denny, som døde bare 31 år gammel. Mest kjent for å synge med Fairport Convention i deres gullalder, men også for soloplater og duetten med Robert Plant på Led Zeppelins «The Battle Of Evermore». Susanna har gjort to av Sandy Dennys mest kjente låter: «Fotheringay» avsluttet «Melody Mountain»-albumet i 2006, mens «Who Knows Where The Time Goes» er med på «Flower of Evil» (2008).
G for «Go Dig My Grave»
En gammel tradisjonell sang med røtter tilbake til de britiske øyer på 1600-tallet. Folksangeren Jean Ritchie spilte den inn sammen med den blinde gitaristen Doc Watson i 1963. I tillegg til å spille den inn, gjorde Susanna den også til tittelspor på sitt album fra 2018, der hun ble gjenforent i studio med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi, i tillegg til instrumentalbidrag fra Valkyrien Allstars’ Tuva Syvertsen på fele og Ida Løvli Hidle på trekkspill. De spilte i Kongsberg kirke under jazzfestivalen i 2017.
H for Hofmo
Før Charles Baudelaire, var det Gunvor Hofmos dikt som utgjorde Susannas poetiske tolkningsprosjekt. Hofmo var også opptatt av Baudelaire, et dikt fra 1948 heter faktisk «Statue av Baudelaire». (Susanna besøkte selvsagt denne statuen sist hun var i Paris, den står på Cimetière du Montparnasse.) Albumet «Jeg vil hjem til menneskene» fra 2011 henter tittel fra Hofmos første diktsamling fra 1946. Her tonesatte Susanna et utvalg av Hofmos dikt. Innspillingene var lenge utilgjengelig på grunn av en rettighetskonflikt med plateselskapet Grappa, så i 2021 ga hun ut et album med demoversjonene av sangene fra platen. Originalalbumet er nå tilgjengelig igjen via Susannas eget plateselskap SusannaSonata.
I for «Intruder»
«Sonata Mix Dwarf Cosmos» fra 2007 var Susannas første album under eget navn, etter to plater sammen med Morten Qvenild under navnet Susanna and The Magical Orchestra. Solodebuten består av utelukkende egenskrevet materiale, og innledes av «Intruder». En låt er skrevet i samarbeid med David Wallumrød («People Living»), mens Øystein Greni gjester både som låtskriver og gitarist på «Better Days». «Intruder» dukket også opp på Ensemble neoN-samarbeidet «The Forester» i 2013.
J for Joni Mitchell
Joni Mitchell er universelt beundret, og klassikeren «Blue» er en bauta. «Det er nok den uunngåelige favoritten», sier Susanna selv. I 2019 deltok hun i en stjernespekket, omreisende hyllest til Mitchell sammen med blant andre Frida Ånnevik, Sondre Lerche, Anja Lauvdal og Hanna Paulsberg, som også ble fremført på Kongsberg Jazzfestival. Da hun skred til verket og spilte inn sin første, og til nå eneste, Joni Mitchell-cover (sammen med fetter David på albumet «Live» (2021), var det selvsagt en låt fra «Blue»: «This Flight Tonight».
K for Kongsberg
Susanna Wallumrøds hjemby. Hun vokste opp i bydelen Skavanger, i en familie preget av kirkeliv, bedehus og musikk. Dette ble porten inn i musikerliv for både Susanna og hennes søsken.
L for «Love Will Tear Us Apart»
Manchester-bandet Joy Divisions ikoniske låt og postpunkklassiker fikk en slags «silent treatment» da Susanna og Morten Qvenild covret den på «Melody Mountain» i 2006. Målt i strømmeantall på Spotify er det hennes mest populære låt (den passerte nylig 3,2 millioner spillinger). Den var prominent plassert i en sentral scene i den 3. sesongen av TV-serien «Grey’s Anatomy».
M for «Meshes of Voice»
To sterke og viktige norske stemmer og musikere utgjorde en slags kunstpopsuperduo på dette albumet i 2014. Sammen med Jenny Hval (også kjent under navnet Rockettothesky), spilte Susanna inn dette albumet allerede i 2009, et liveopptak fra Henie Onstad Kunstsenter, da som bestillingsverk til arrangementet Ladyfest. Et rikt og spennende album i krysningspunktet mellom pianodrevne ballader, samtidsmusikk-aktig slowcore og lydeksperimenter. «Hvalumrød» der, altså.
N for Ensemble neoN
En omfangsrik gjeng Musikkhøgskole-utdannede musikere dannet dette samtidsmusikkensemblet i 2008. Fem år senere spilte de inn albumet «The Forester» sammen med Susanna, som stakk av med spellemannpris i den gjeve, nesten automatisk kvalitetsstemplede «Åpen klasse». Et relativt kort album (33 minutter), der tittelsporet strekker seg over tre deler og det første kvarteret.
O for Oldham
Will Oldham er en lett mytisk og legendarisk amerikansk indie/folk-artist, tidlig i karrieren kjent under diverse aliaser som Palace, Palace Music og ikke minst Bonnie «Prince» Billy. I 2008 deltok han i duett med Susanna på åpningssporet på «Flowers Of Evil» – en bergtagende slow motion-versjon av Thin Lizzys «Jailbreak». Men Oldhams beundring for Susanna nådde øverste hylle i 2017, da han som Bonnie «Prince» Billy rett og slett covret hele Susannas 2007-solodebut «Sonata Dwarf Mix Cosmos» under tittelen «Wolf of the Cosmos».
P for Parton
Susanna Wallumrøds omfattende katalog av særegne coverlåter står iblant i fare for å skygge for hennes eget materiale. Men debutalbumet «List of Lights and Buoys» inneholder bare én slik låt: Dolly Partons flerbunnede mesterverk «Jolene». Susanna hentet fram et helt annet musikalsk språk enn originalen og manet fram helt andre valører i hovedpersonens desperate kjærlighetskamp. Og satte samtidig en helt egen standard og retning for sine tolkninger av standardmateriale fra et bredt spekter av populærmusikk.
Q for Morten Qvenild
Selv om de begge er oppvokst i Kongsberg, hadde ikke Susanna Wallumrød og Morten Qvenild spilt sammen før de begynte så smått på prosjektet som etter hvert skulle bli hetende Susanna and The Magical Orchestra rundt år 2000. «Vi øvde et helt år før vi spilte vår første konsert, på Nattjazz i Bergen i 2001. Vi testet både coverlåter, som «Jolene» og «Hallelujah» og begynte også å skrive eget materiale. Det tok den tiden det tok med flere innspillingsrunder, men resultatet ble bra. Jeg er fortsatt veldig stolt av den», sier Susanna om debutalbumet «List of Lights and Buoys», som har 20-årsjubileum i år. Det kom ut i februar 2004.
R for Rhodes-piano
Et elektrisk Rhodes-piano har en unik lyd, en varm sound med en helt spesiell klang. Instrumentet ble funnet opp av Harold Rhodes i 1970, og ble raskt populært innen, jazz, funk, soul og rock. Rhodes-lyden dukker opp gjennom hele Susanna-katalogen, men er særlig prominent på noen av sporene på demoversjonen av Hofmo-prosjektet ««Jeg vil hjem til menneskene», og i fetter David Wallumrøds hender på liveplaten fra 2021.
S for SusannaSonata
Susannas eget plateselskap heter SusannaSonata, og ble startet i 2011. I tillegg til å være musiker, har Susanna hatt en tydelig stemme i mange saker i den musikkpolitiske debatten, og flere styreverv i musikerorganisasjoner.
T for «Triangle»
«Triangle» er et omfangsrikt og ambisiøst og kritikerrost album fra 2016 som strekker seg over 70 minutter, spilt inn i Los Angeles og diverse steder i Oslo, blant annet i akustisk spektakulære Emanuel Vigelands Mausoleum. «Soulmusikk for fortapte sjeler», heter det i vaskeseddelen på plateselskapet SusannaSonatas hjemmeside, med musikalske GPS-koordinater som Kate Bush, Joni Mitchell, Laura Nyro, Cocteau Twins og Prince.
U for Universitetet i Oslo
Susanna er nesten unntaket som bekrefter regelen i nyere norsk jazz: Det er mulig å nå dit hun har gjort uten både jazzlinja på NTNU i Trondheim og Musikkhøgskolen i Oslo. Susanna tok det som før i tiden het grunnfag og mellomfag i musikk på Universitetet i Oslo og lot det bli med det. «Hovedfag ble veldig teoretisk for meg, jeg ville heller spille og skrive musikk», forklarer hun.
V for «Vinterkveld»
Et av Gunvor Hofmos dikt som Susanna har tonesatt på albumet «Jeg vil hjem til menneskene». Diktet innledet Hofmos diktsamling ved samme navn fra 1946, mens Susanna har plassert det nest sist på sitt album. «Men også du får evighetens avglans en høy og kuldebitter stjernekveld», heter det i diktets siste linjer.
W for Wallumrød-familien
Susanna kommer fra en solid musikalsk familie. Eldste storebror Christian opptrer på Kongsberg Jazzfestival i år sammen med Ingebrigt Håker Flaten (Smeltehytta lørdag 6. juli), mens Fredrik er trommeslager med fortid i Span og en lang CV med sessionarbeid. Hun har også to syngende storesøstre som valgte andre karriereveier enn musikken. Susannas far og onkel kjøpte i sin tid hvert sitt identiske Yahama-piano, hvilket ikke bare var viktig for Susanna, men også for fetter David Wallumrød.
X for «Ecstacy X»
«Garden of Early Delights» er et album fra 2019, med Susanna og The Brotherhood of Our Lady. Låten «Ecstacy X» og resten av materialet er inspirert av et utvalg malerier av den nederlandske 1500-tallskunstneren Hieronymus Bosch. Dette var opprinnelig et bestillingsverk til Vossajazz i 2017, og et av de første prosjektene der Susanna samarbeider med Stina Stjern (Stina Moltu), som er en viktig bidragsyter i Baudelaire-prosjektet som nå kommer til Kongsberg Jazzfestival.
Y for Young
Neil Youngs «Wrecking Ball» er hentet fra albumet «Freedom» (1989), og er kanskje et utypisk covervalg. Men hør i stedet Emmylou Harris’ versjon fra det Daniel Lanois-produserte albumet ved samme navn fra 1995, og det er lettere å høre hvor Susanna kryster ut sin særegne tolkning på «Live»-albumet fra 2021 fra. Lavmælt vokal og saktmodig og fritt assosierende Rhodes-piano signert David Wallumrød gjør dette til enda et representativt eksempel på Susannas helt unike tolkningsevne.
Z for Monica Zetterlund
Monica Zetterlund har vært en viktig inspirasjonskilde for Susanna, og særlig albumet den svenske jazzsangeren spilte inn med Bill Evans, «Waltz for Debby» fra 1964. I en radiodokumentar hos NRK i 2013 forklarte Susanna hvordan det var å finne sin egen vokalstil, blant annet via Zetterlund. «Jeg vil si at det tok ganske mange år med fokus på å bli kjent med sin egen stemme. Det er ganske mange typer erkjennelser man skal komme frem til da – i møte med å forsøke å låte som den ene eller den andre, om det er Billie Holiday eller Monica Zetterlund eller Aretha Franklin eller Ella eller Betty Carter. Det er en utrolig interessant del av arbeidet å forsøke å herme og gjøre det de gjør fraseringsmessig og klangmessig», forklarte hun den gangen.
