På jobb med Anita
Hvordan er det å jobbe frivillig på Kongsberg Jazzfestival? Hva kan et vaktskift innebære? Å arbeide på jazzfestivalen er intenst og nærmest uvirkelig forteller Anita Bjørndal, som har vært frivillig jazzarbeider for servicegruppen gjennom 22 jazzfestivaler.
Anita er bosatt i Gjerdrum, men har likevel valgt å bruke en sommerferieuke hvert år gjennom 22 år på å reise til Kongsberg og arbeide som frivillig. – Det er vennskapene, det å møte folk utenfor deres egen setting som gjør dette ekstra kjekt. De første årene opplevde jeg som utrolig hektiske, men jeg jobbet med hyggelige folk og fikk mange klapp på skulderen for bidragene mine, det gjorde det ekstra morsomt. Vi er liksom PÅ når vi møtes. Det er så utrolig bra at vi nå er nesten 700 frivillige som jobber for jazzfestivalen.
Anita jobber i servicegruppen. For henne innebærer det å følge opp artister og sørge for at disse blir tatt godt imot og at de opplever Kongsberg Jazzfestival som et profesjonelt og hyggelig arrangement. – Det er mye som skjer ad hoc, så jeg må være kreativ og tørre å ta avgjørelser. Jeg får mange ulike typer henvendelser, og band og artister gjør og ber om mye som ikke var planlagt på forhånd.
Her følger en stemningsrapport fra torsdagens vaktskift på Christians kjeller:
17.30: Anita er på plass backstage og gjør klar det som skal settes fram til artistene
18.45: Anita tar imot bandutstyr ved scenen
18.46: Anita mottar en telefon angående et piano som det er en del logistikk-utfordringer med, for morgendagens konserter
18.50: De første bandmedlemmene kommer, og Anita henter lunsj, setter over kaffe og informerer om hva planen er for kvelden
18.52: Manageren til bandet ønsker å vite hvor mange publikummere som kan forventes
18.53: Anita ringer for å undersøke dette, men får ikke tak i rette vedkommende
18.54. Et bandmedlem må ha transporthjelp og Anita ringer etter bil
18.56: Flere bandmedlemmer kommer og må få tilsvarende informasjon som de første
18.58. Nytt forsøk på å sjekke forhåndssalg av billetter
19.07: Bilen kommer som skal hjelpe bandmedlemmet
19.08: Beskjed om at bandet har tre personer til som trenger akkreditering
19.11: Enda et nytt forsøk på å sjekke billettsalg
19.15: Anita setter fram frukt til bandet og småprater med artistene
19.50: Bandmedlemmet med transportbehov kommer tilbake, og takker for servicen
19.51: Bandmedlemmet med transportbehov oppdager at en bag er gjenglemt i bilen som ble brukt til transporten, og Anita ringer sjåføren.
20.01: Anita får telefonbeskjed om forhåndssalg av billetter
20.05: Bagen kommer tilrette. Anita sjekker om det er nok kaffe, vann, frukt osv
Innimellom forteller Anita om adrenalinkicket dette arbeidet gir, om hvordan hun må sette egne behov til side for å forsøke å tolke artistenes behov. Dette får vi demonstrert når ett av bandmedlemmene diskret viser interesse for dessertmeny ved Christians kjeller og Anita gir denne informasjonen videre til rett person, innimellom vennlig prat med bandet, oss, løping opp og ned trapper og imøtekommende smil til konsertpublikum.
Stemningen backstage endres jo nærmere vi kommer konsertstart. Når bandet går på kl. 22.30, kan Anita puste ut … eller,… Nei! Da skal det ryddes, ny bevertning settes fram, utstyr skal passes på og ingen uten rett kreditering må slippe inn backstage. Litt før midnatt gir vi opp å følge Anita. Da har hun fremdeles noen timer igjen med frivillig innsats foran seg denne natten. All ære og takk til helter som henne!
Tekst: Anna Moxnes / Foto: Nina Fors
