Nye tider for kulturlivet

Festivaldagene er ubønnhørlig over, men store ting er på gang i kulturlivet i Kongsbergregionen. Nytt kulturhus, nye satsninger og samlokaliseringer er underveis. – Det er ikke viktig for oss å lykkes alene, men at hele kulturlivet i Kongsberg lykkes, innledet festivalsjef Kai Gustavsen. Sammen med Østafjelske kompetansesenter for musikk (ØKS) samlet Kongsberg Jazzfestival et stjernelag til å dele gode råd og samtale rundt kultursamarbeid under festivalens første Kulturnæringsdag og Torsdagssamtale.

Martin Eia-Revheim fra Sentralen, Runar Eggesvik fra Trøbbelskyter, Tone Christoffersen fra kulturhuset Stormen og Mariann Bjørnelv fra studentersamfunnet Folken var blant kulturarrangørene som var representert.

CO-WORKING FOR KREATIVE NÆRINGER

– Folk begynner ikke automatisk å samarbeide bare fordi de sitter i samme lokale, sa hussjef Martin Eia-Revheim. Sparebankstiftelsens nye storsatsning skal samle 350 aktører på 12000 kvadratmeter i Oslo fra 2016. Et pilotprosjekt er allerede i gang mens rehabiliteringen av den gamle sparebankbygningen i Kvadraturen pågår. Eia-Revheim delte strategi og erfaringer på Kulturnæringsdagen. Sentralen har som mål at aktørene skal være ulike nok til at det oppstår friksjon, og like nok til at de har relevans til hverandre. Det er viktig å sørge for et fellesskap av den riktige miksen. Kulturprodusenter har for eksempel ikke like stor nytte av samarbeid i et fellesskap hvor flertallet er grundere som gjerne vil slå gjennom med nye teknologiske apper. Det blir en annen sjargong. Sentralens leietagere vil være kulturprodusenter og sosiale entreprenører.

På Kongsberg skal Energimølla, Glogerfestspillene og Kongsbergjazz dele kontorer. Yngvild Kristensen, leder av Energimølla ser mest fram til å ha gode sparringpartnere rett i nærheten. Ikke for å undervurdere gode kolleger å lunsje med, men det er god nytte i å kunne ta opp nye problemstillinger fortløpende med folk i samme bransje.

FORSTÅ PUBLIKUM

Nye kulturhus blir alltid omstridt, noe Stormen i Bodø har tatt høyde for inntil i selve navnevalget. Å lykkes med driften av kulturhus eller store festivaler er krevende. Det er mange faktorer å ta hensyn til for å få det til. Kulturnæringsdagen var innom noen av dem. Runar Eggesvik har erfaring fra en rekke store prosjekter som Café Mono, Kulturhuset, Vulkan Arena, Øyafestivalen og By:Larm, for å nevne noen. Han mener fortsatt at publikumsutvikling –  å tiltrekke seg folk og det å prøve å forstå publikum, er noe av det vanskeligste og samtidig mest utfordrende man kan drive med.

– Å være arrangør er å være ekte entreprenør. Du har med deg egne verdier i bunnen. Så handler det om å gjøre seg relevant for publikum. I noen tilfeller er det bra å tenke smalt, som når Runar startet rockeklubben Mono og Martin Eia-Revheim startet jazzklubben Blå. Til større festivaler viser det seg stadig oftere at bredde er et smart grep. Eksempelvis rommer Kongsbergjazz alt fra mer kommersiell musikk til eksperimentell og grensesprengende jazz. Flere aldersgrupper har fått egne satsninger. Resultatet blir et lavterskeltilbud og en festival alle kjenner seg hjemme på. For kulturhus er bredde oftest både nødvendig og ønskelig. Debattantene var usikre på om kulturhusansvarlige har innsett viktigheten av dette, og om planene alltid er gjennomtenkte nok.

BUDSJETTÉR FOR HVERDAGENE

Martin Eia-Revheim mener det å ha blødd egne penger som grunder, før man går inn som leder og skal disponere andres, er en verdifull erfaring. – Jeg har nok utviklet et ganske ekstremt «spare-gen». Hans klare råd til aktører som skal i gang med å drive kulturhus er å være sparsommelige nok i budsjettene. – Det kommer hverdager og regnværsdager. Det er da det skal være liv i husene! I planene for noen av husene kan det se ut som de skal være åpne 27 timer i døgnet, med alle saler utsolgt hver dag året rundt. Samtidig tar man ikke høyde for nok bemanning til at en liten gruppe elever kan være der og øve med musikken sin på en hverdag… eller lys i lokalene. Mange svir av kjempesummer på spektakulære åpninger og glemmer resten av året. – En vanlig felle er å bruke alle pengene på selve huset, sier Runar Eggesvik. Men innholdet er alltid det viktigste. Det er innholdet som trekker folk, ikke bygningen.

KONGSBERG SOM MOTOR

Håvard Fossbakken fra Kongsbergregionen er enig i utfordringene som ligger foran dem, men hilser samtidig det nye kulturhuset velkommen. Han mener kulturmiljøet i Kongsberg har vært klare for et nytt sted i mange år. – Kultursamarbeidet har mange spennende planer. For alle partene er det en fordel å vise at de er en del av noe større. Kongsberg trives godt med å være en motor for samarbeidet. Torbjørn Valum fra Kongsberg Jazzfestival er glad for eventuelle konkurrenter og nye aktører.  – Det store tilfanget av kulturtilbud skaper mer aktivitet og tiltrekker seg folk. Vi er løsningsorienterte og ser på endringene som nye muligheter.

Tekst: Kjersti Sundland / Foto: Thomas Hegna. På bildet: Martin Eia-Revheim