Min jazz med Gumbo-gubbene
Tenk deg at du har spilt klarinett i ti måneder. Du skal lære å jazze med jazzbandet Gumbo, alle andre får til alt, og du sitter der og føler deg som en skikkelig GUMBOJUMBO.
Ikke nok med det, det er altså fire Gumbo-gubber som lærer bort i et skikkelig Gumbo-tempo. Når du har sittet og pugget alt i pausen, og du skal begynne igjen, er det som om all pugginga ramler ned og blir blåst vekk. Litt som en melsekk du mister på bakken mens det blåser. Når du endelig har samla opp melet igjen og du får til, hører du Gumbo-Kåre rope: nå skal vi lærere dere en ny sang. Sukk! Det var da som Gumbo. Gumbojumboen er nemlig MEG! Men nåja, fikk jo til til slutt. Med hjelp fra både andre musikanter, Gumbo-gubber og lærere fra kulturskolen.
Paraden vi øver til er en viktig del av Jazzfestivalen. Det er da vi åpner hele greia. Om du har gått i paraden, har du nok sett og hørt at det ikke bare er folk som roper og barn som skriker, men musikk. Det er ca 50 barn som har gått på Jazz-workshop i 3 dager. Hvis du fortsatt lurte, så ja, jeg er en av dem!
Er det gøy? Ja.
Er det utfordrende? Ja.
Er det slitsomt? Ja.
Er det vært det? JA!
Kom og bli med på paraden og vurder selv!
Disse 50 barna har nemlig vært så heldige, at Gumbo har kommet til Kongsberg og ledet, pisket og lært opp. Hele tida forteller de morsomme historier så det blir mye latter. Den som liker best å plage barn, er selve Gumbo-gubben, som sitter innvikla i en diger tuba. Han er så glad i å plage barn at han har mista alt håret. De tre andre er litt greiere og har fortsatt hår igjen. Lærerene fra kulturskolen er også med å pine oss, og å hjelpe oss. De insisterte på at jeg skulle skrive «jazz-workshop er kjempegøy, meld deg på neste år» så da har jeg skrevet det. Fornøyd nå?
Så – hvis du ser disse barna som har jazzet time etter time i en svett gymsal for å skape swing i paraden: gi dem en is. Gi dem to. Og ikke glem gumbogubbene. De er gumbobra. De fikk jo en Gumbojumbo til å bli en real Jazzjente. God Jazz!
Tekst: Agnes Mesna Helliksen, 11 år
