Ingunn – 20 år i jazzfestivalens tjeneste

Foto: Thomas Hegna / Tekst: Ann-Mari Lofthus

Akkreditering er festivalens maskineri. Her ordnes det med akkreditering av funksjonærer og artister, t-skjorter, mat, funksjonærpass og oppbevaring av instrumenter. Alt ledes av den myndige damen, Ingunn Rokstad. Dette er hennes tjuende år som funksjonær.

– Det har vært mange lørdager og søndager i jazzuka hvor hun tenker at «nå er det slutt!», men når det våres igjen, kommer behovet for å jobbe med jazzfestivalen igjen, forteller Rokstad. Hun begynte på festivalens sentralbordtjeneste. Etter noen år var det hennes tur til å bli gruppeleder for akkreditering, og det har hun holdt på med i mange år, så mange at hun har mistet tellingen.

Normalt begynner akkrediteringsgruppa å jobbe på vårparten. Da sjekkes veldig mye, og de begynner å sende ut forespørsler. Rokstad jobber som lærer, og når skolen er slutt for sommeren starter arbeidet med jazzen for fullt. I år har Kongsberg Jazzfestival fått et nytt datasystem for akkreditering, og dette er tredje systemet som Ingunn og funksjonærene i gruppen har vært nødt til å lære seg.

– Vi på Akkreditering er ikke første rekke. Hvis vi ikke har fått klager, har vi gjort en god jobb, understreker Rokstad.

Foto: Thomas Hegna

Ved gruppas lederskifte, kom det også en endring i organiseringen. – Før var det mer vanntette skott mellom de ulike enhetene som hørte til i gruppa, som stab, akkreditering og sentralbord. Det er det slutt på. Nå kjenner medlemmene til alle arbeidsoppgavene, og det er rullering blant funksjonærene. Det gjør oss mindre sårbare, understreker Rokstad.

I takt med antall solgte billetter, har også organisasjonen vokst. Tidligere var noen hundre pass som skulle lamineres, men nye tekniske løsninger har gjort dette arbeidet overflødig. Det er Rokstad glad for.

Det er flere ting Ingunn holder fram som viktige for sitt engasjement i Jazzfestivalen. – Det å treffe mennesker. Det å gå på konsert og låne øret til noe du vanligvis ikke hører på. Jeg har blitt kjempeglad i jazz og utvidet musikksmaken min. Det skjer jo noe med byen. Det å være en del av noe som er så viktig, er noe hun er ganske stolt av å være en del av.

– Det har gått fra å være «skal du på jazzen, liksom» til «har du vært ute?». Dette er en kjempeendring i holdninger som Rokstad har merket seg. Tidligere var jazzen mer for de spesielt interesserte.

Foto: Thomas Hegna

For Ingunn har Jazzfestivalen også vært en inngangsport til et sosialt nettverk i Kongsberg. Hun kom flyttende til Kongsberg, og festivalen fungerte som «ei kule» i forhold til nye bekjente. En annen viktig ting som festivalen fremmer, er brobygging mellom generasjonene.
– Her jobber yngre og eldre sammen i gruppa, og det er ingen forskjell om du er 65 eller 15. Det finnes altfor få slike arenaer, påpeker Rokstad. Og viser til at alle blir satt pris på, uansett alder.

– Jazzen er gøy, men slitsom, særlig i begynnelsen av jazzuka. Å jobbe på akkreditering innebærer også å være oppdrager. Festivalen har blitt mer profesjonell, og preges ikke lenger av ad hoc-løsninger og goder. Det gjør at det ikke lengre er like mye grus i maskineriet.

Avslutningsvis kommer akkrediteringssjefen med en oppfordring om at datakyndige menn også søker seg til akkreditering for at gruppen i større grad skal speile det samfunnet jazzen er en del av.

Vi gratulerer Ingunn med 20 år i jazzens tjeneste! (red.kom.)