Grace Jones: Kompromissløs, karismatisk og ikonisk

Grace Jones er en ruvende og grenseoverskridende skikkelse i popkulturen. Lørdag 5. juli inntar hun den nye hovedscenen på Kongsberg Jazzfestival, Kvarten.

«Grace Jones. Grace f****** Jones. That should be enough, but just in case you need more…», heter det i hennes egen artistbiografi, ført i pennen av den legendariske britiske musikkjournalisten Paul Morley. Det er for så vidt en betimelig måte å beskrive henne på, men vi får vel fylle ut bildet litt til.

Rokkering og surrealisme

Et av Grace Jones’ varemerker er teatralske og innovative sceneshow. Enten hun opptrer i bur, danser med rokkering mens hun synger, eller ifører seg surrealistiske kostymer, forvandler hun konserter til helhetlige kunstopplevelser.

Grace Jones har flere ganger fortryllet norske publikummere med slike opptredener, og nå blir endelig mulig å se henne, 77 år gammel, i fri utfoldelse med Laagen som bakteppe på den nye hovedscenen vår, Kvarten.

I 2016 steppet hun inn som headliner på Øyafestivalen og konserten ble beskrevet som «et visuelt og musikalsk mesterverk» av Dagbladets anmelder. 

Dagsavisens musikknestor Geir Rakvaag var på samme konsert, og rapporterte at han «har sett henne et par ganger i årenes løp, og hun har aldri gjort så gode sceneshow som dette. Kostymeskiftene er mange, hodepynten stadig mer utspekulert, og overdelen hennes – er den bare tettsittende, eller rett og slett malt på henne?». Til slutt konkluderte han med at konserten var «pophistorie i levende live».

Så sent som under Bergenfest i 2022 fikk publikum oppleve Grace Jones’ «urokkelige karisma og evne til å holde publikum i sin hule hånd», ifølge Musikknyheter.

Bilde av Grace Jones Foto Andrea Klarin
Kvarten
lørdag 5. juli / Kl: 18:00

Grace Jones + TBA

Ruvende tilstedeværelse

Grace Jones har alltid vært omhyllet av en egen mystikk, både musikalsk og som moteikon. Og på det store lerretet. Noen av oss stiftet kanskje først bekjentskap med hennes gåtefulle fremtoning i rollen som Zula i Conan-filmen fra 1984, eller som May Day i James Bond-filmen A View To a Kill (den med Duran Duran-låten på lydsporet) i 1985, og dykket inn i hennes uforlignelige hybridmusikk etterpå.

Uansett hvilken innfallsport man har til Grace Jones’ karriere, så er det vanskelig å krangle på hennes karisma og kompromissløshet, og at hun har beveget seg mellom ulike scener og popkulturelle uttrykk med en ganske unik integritet.

Hennes tilstedeværelse har mildt sagt vært ruvende, og er det fortsatt, på det sjette tiåret siden hun satte en støkk i det ikke spesielt lettskremte avantgarde motemiljøet i Paris tidlig på 70-tallet og platedebuten med Portfolio i 1977, tittelen et tydelig nikk til moteverdenens foretrukne CV-format.

Fra Jamaica til verdensscenen

Grace Jones ble født på Jamaica i1948. Som tenåring flyttet hun til Syracuse, New York. Oppveksten var preget av en streng pinseoppdragelse, som hun senere tok et oppgjør med. Etter å ha studert teater ved Syracuse University startet hun modellkarrieren som førte henne til Paris. Hennes androgyne, slående utseende ble raskt fanget opp av designere som Yves Saint Laurent og Thierry Mugler.

Men ambisjonene hennes strakte seg utover catwalken. På slutten av 1970-tallet gikk hun over til musikken og signerte med Island Records midt i selskapets gullalder. Først og fremst omfavnet hun den eksplosivt voksende discoscenen, men de første platene forteller om en allsidig og altoppslukende musikalsk tilnærming, med tydelige forgreininger mot blant annet reggae, gospel, jazz, fusion og elektronisk musikk.

Gjennombrudd på plate og lerret

Tidlig på 1980-tallet kom det kunstneriske gjennombruddet med albumene Warm Leatherette (1980) og Nightclubbing (1981). Produsert av den legendariske reggae-rytmeseksjonen Sly & Robbie, beveget Jones seg i retning av en fusjon mellom reggae, new wave og elektronisk musikk, representert ved store hits som «Pull Up to the Bumper» og «I’ve Seen That Face Before (Libertango)». 

Island Records-epoken kulminerte med det Trevor Horn-produserte konseptalbumet Slave To The Rhythm i 1985 og samleplaten Island Life i 1985, sistnevnte prydet av det ikoniske bildet fra 1977, tatt av fotografen og hennes daværende kjæreste Jean-Paul Goude for New York Magazine, der Jones, praktisk talt naken og glinsende, gjør en positur som er anatomisk umulig å gjennomføre.

Goude manipulerte en vesentlig mindre imponerende positur i en sofistikert klipp-og-lim-øvelse, mange år før Photoshop gjorde den slags litt enklere. Men selv ikke kunstig intelligens kunne klart dette med samme elegansen som fotografens manuelle håndlag. (Mer om dette her.) Samtidig bidro nettopp dette bildet mye til hennes ikoniske, mytiske og nesten utenomjordiske posisjon i popkulturen.

«…Should Have Been a Jazz Musician»

Siden hun tross alt skal spille på jazzfestival i Kongsberg må vi også nevne singelen «Victor Should Have Been a Jazz Musician», hentet fra albumet Inside Story (1986), produsert sammen med Nile Rodgers midt i hans mest aktive og allestedsnærværende popperiode, og med Tower of Power-saksofonist Lenny Pickett og trumpetisten Mac Gollehon (kjent fra blant annet David Bowies «Let’s Dance») i blåserekka.

Foto: Andrea Klarin

Grace Jones’ varige arv og innflytelse

Flere tiår etter debuten fremstår Grace Jones fremdeles som relevant, kompromissløs, karismatisk og ikonisk. Hun skrider inn på enhver scene og i enhver kontekst med den samme autoriteten som i Paris tidlig på 70-tallet, eller i New Yorks heftige Studio 54-epoke noen år senere. Eller som relativt skumle May Day i James Bond-filmen midt på 80-tallet for den saks skyld. Hun «tar rommet», som det heter. Så også så sent som i 2022, da hun gjestet låten «Move» på Beyonces Renaissance-album.

Hennes arbeid, på tvers av sjangre, disipliner og tiår, utgjør i sum en av de mest ekstraordinære karrierene i popkulturen. Når hun står på scenen på Kongsberg Jazzfestivals nye arena Kvarten til sommeren, får publikum en sjelden mulighet til å oppleve en artist som gang på gang har omdefinert hva det vil si å være nettopp ikonisk.

Kilder:

The Guardian, Dagsavisen, Dagbladet, Musikknyheter, Vogue, Far Out Magazine, BBC, A Sustainable Closet, The Press, WVAU, Post-Punk Monk.

Alt du trenger å vite om den nye Kvarten-scenen

Legenden Grace Jones er klar for Kongsberg Jazzfestival og den nye utescenen på Kvarten