Gard Nilssen er supertrommisen med Norges travleste kalender
Tekst: Sven Ove Bakke
Hvor mange band og prosjekter er det mulig å spille med samtidig? Dette er ikke en konkurranse, men dersom det hadde vært det, ville den allestedsnærværende trommeslageren Gard Nilssen (41) vært en av favorittene.
For oss med hjerte og ører i det romslig utvidede norske jazzbegrepet, er Gard Nilssen å betrakte som en av de største kulturpersonlighetene fra Skien siden Henrik Ibsen og Aage Samuelsen. Ekstremt allsidig, ekstremt hyggelig og ekstremt dyktig. Slik blir man omsvermet og ettertraktet – og ekstremt travel.
Vi skal komme tilbake til den formidable listen med band, prosjekter og supergrupper som inkluderer Gard Nilssen i en eller annen form. Men det viktigste for oss i denne sammenheng er hans Supersonic Orchestra, som er en av attraksjonene på Kongsberg Jazzfestival i år. Nærmere bestemt fredag 4. juli, i Kongsberg Musikkteater.
Det gleder han seg spesielt mye til, den halvannen time lange turen opp fra Skien for å dra på Kongsberg Jazzfestival sto helt sentralt i Nilssens musikalske oppvekst, det var her han fikk «de første store jazzkicka i ungdommen». På spørsmål om han kan ramse opp noen av Kongsberg-høydepunktene fra denne formative perioden, får vi raskt en Topp 15-liste i retur, som du kan kose deg med i sin helhet lenger ned på siden (eller klikk her).
– Jeg fikk stikkene som Elvin Jones brukte i kinoen i 2002, fikk snakke med han og fikk autograf. Det var megastort for en som nettopp hadde oppdaget Coltrane!
Supergruppenes supergruppe
Apropos megastort: Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra er en slags supergruppenes supergruppe, med en besetning på mer enn 20 navngjetne musikere fra norsk og svensk jazz og omegn, 16 av dem er bekreftet spilleklare for festivalturneen i inn- og utland denne sommeren.
Selv liker han ikke supergruppebegrepet («jeg får litt Steve Vai/Joe Satriani-vibe av det!), det er snarere «et drømmeband med alle heltene og bestekompisene og favorittmusikerne mine».
Mange kjenner hverandre godt fra ulike konstellasjoner. Samtidig: et potensielt logistikkmareritt.
Kjøp billett til Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra her.
Derfor blir det liveplater
– Det er ikke så lett å samle denne gjengen i et vanlig innspillingsstudio, mest på grunn av økonomien. Men musikken vi lager og spiller sammen er først og fremst livemusikk, så det passer best å dokumentere det i konsertsetting uansett. Derfor er det konsertopptak som gjelder på plate, men med ny musikk, forklarer Gard Nilssen.
Illustrerende nok blir vår intervjuavtale, ganske umiddelbart etter inngåelse, flyttet på for å gjøre plass til «den eneste muligheten» for å få jobbet litt med ny musikk med Supersonic-partner og saksofonist André Roligheten før sistnevntes nært forestående babytermin.
Når intervjuet først finner sted dagen etter, kan Gard til gjengjeld by på ferske iPhone-opptak av gårdsdagens musikalske idédrodling i Roligheten-residensen på Nesodden.
– Vi møtes kanskje ikke så ofte, men når vi først møtes, er vi ekstremt påskrudde og fokuserte.
Idéarbeid på trommelageret
På en hvit plakat på inngangsdøren til Nilssens kombinerte instrumentlager og hjemmekoselige «man cave» i sentrum av Oslo («den fungerte som en slags speakeasy under pandemien, hehe») står kimene til neste plateutgivelse med det supersoniske orkesteret. Den skal spilles inn gjennom sommerens festivalturné.
Ideene til nye Supersonic-låter er bare summarisk nummerert på arket, og inneholder noen helt enkle koordinater, som «Idé 1 – Riff, looplåt, Meters» eller «Idé 3 –Don Cherry riff’ish».
Ikke nødvendigvis lett å få så mye ut av for en gjennomsnittsnordmann, men mer enn nok frampeik for menighet og jazzelskere til å sikle forventningsfullt ut av munnviken. Hvordan kan noe sånt ende opp med å låte når det endelig tas ut på scenen med 16 musikere – herav seks saksofonister?
Leirskole i Piemonte
– Supersonic er nesten en festival i seg selv, innrømmer Gard Nilssen om den store flokken.
– Det er ikke så lett å øve jevnlig siden vi er så mange. Alle er gode venner og utpreget sosiale, så det ville ikke nødvendigvis blitt så veldig effektivt heller. Derfor må det gjøres kort og konsist, og gjerne tett opptil konsert, forklarer han.
Sommersesongens Supersonic-leirskole vil foregå i Piemonte, Italia i juni, som oppkjøring til festivaljobb, i tubaisten Peder Simonsens studio Piazza Stabile. Tidligere har de lagt tilsvarende samling til en dansk folkehøgskole.
Viktigheten av vinyl
Den første platen Supersonic Orchestra-platen, «If You Listen Carefully The Music Is Yours», ble fanget på bånd da prosjektet så dagens lys på Molde Jazz i 2019, der Gard Nilssen var «artist in residence». Det er også årsaken til at Supersonic Orchestra bærer hans navn alene som prefiks, for André Rolighetens kreative rolle i konstellasjonen er i praksis sidestilt.
– Det har liksom bare hengt igjen derfra. Dette orkesteret er veldig mye mer enn bare meg.
Nesten som en familie, kan vi kanskje si, for «Family» ble tittelen på oppfølgeralbumet fra 2023. Så gjenstår det å se om merch-hylla på Supersonic-konsertene denne sommeren får selskap av noen ytterligere vinylnyheter.
– Rent økonomisk er Supersonic Orchestra altfor stort til å kunne være veldig lønnsomt. Jeg er opptatt av å betale alle involverte ordentlig. Derfor er det å selge vinyl i forbindelse med konsertene en viktig inntektskilde, det gjelder alle prosjektene jeg er med i, forklarer han.
Kjøp billett til Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra her.
En endeløs rekke med prosjekter
Det er en morsom nok utfordring å få Gard Nilssen til å ramse opp alle sine prosjekter. På forespørsel kommer de fleste rekende umiddelbart, mens noen dukker opp litt mer synkopert etter hvert som Nilssen snakker seg gjennom prosjektenes musikere, historikk og nåværende status.
Veldig mange av de involverte står på lista over Supersonic-musikere, så kollektivfølelsen er stor og prosjektoverlapping påfallende – det kunne sikkert vært pedagogisk illustrert på et slikt gammeldags stamtre à la den engelske rockhistorikeren Pete Frame. En slik oversikt kan komme godt med selv for langt fremskredne og godt oppdaterte norske jazzentusiaster:
Først har vi Gard Nilssens egne kjerneprosjekter i tillegg til Supersonic Orchestra: Den akustiske trioen Gard Nilssen Acoustic Unity med André Roligheten på saksofon og Petter Eldh på bass – begge selvsagt også med i Supersonic. Så har vi Nilssens ur-band, den frie, tunge og rocka psychojazz-duoen Bushman’s Revenge, med Even Hermansen på gitar. De begynte å gi ut plater på salige Rune Grammofon og like estetisk bevisste Hubro, og er nå å finne på enda en kvalitetslabel, Karisma-avleggeren Is It Jazz? Records i Bergen.
– Bushman’s Revenge er et ordentlig band, altså. Vi øver ganske regelmessig!
Så er det alt det andre, der Gard Nilssens utpreget kompetente og sosiale vesen spiller sentrale roller. Vi tar det i tur og orden:
Unionen: Norsk-svensk supergruppe med Petter Eldh, Per Texas Johanson og Ståle Storløkken.
Team Hegdal: Jazzkvarteten til saksofonist Eirik Hegdal, som også inkluderer André Roligheten og Ole Morten Vågan.
André Roligheten 5: Saksofonisten har også en kvintett, skulle nesten tatt seg ut om den hadde en annen trommis enn Gard Nilssen, men her spiller også det svenske pedal steel-fantomet Johan Lindström, vibrafonisten Mattias Ståhl og bassisten Jon Rune Strøm.
Skrim: Duoprosjekt med tangentfantomet Morten Qvenild, som spant ut av et annet prosjekt, sPacemonKey.
Gard Nilssen & Kjetil Møster: Relativt selvforklarende duoprosjekt med trommer og saksofon. Nilssen spiller også med saksofonistens noe større prosjekt, også Kongsberg-aktuelle Møster!
Og ikke nok med det!
Om ikke alt dette er nok, kommer ulike konstellasjoner med Bugge Wesseltoft på CV’en til Gard Nilssen, blant annet i trioformat med selveste Arild Andersen på bass, og også i utvidet format med bandkonstellasjonen Am Are. Han spiller også i den polsk-norske, ECM-signerte kvartetten til saksofonisten Maciej Obara sammen med mangeårig våpendrager, bassisten Ole Morten Vågan. Og ikke helt uvesentlig i det store bildet: Vi må heller ikke glemme at Gard Nilssen jevnlig de siste 15 årene har tråkket over i norsk pop- og rockmainstream, som trommis for Susanne Sundfør og Thomas Dybdahl.
– Hele poenget med å holde på slik jeg gjør, er jo for å holde ting mest mulig åpent og variert. Komponert og improvisert. Enkelt og komplisert. Stramt og fritt. Alle disse prosjektene byr på ulike utfordringer for meg som musiker, og det er veldig givende å kunne drive vekselbruk, mener han.
Kjøp billett til Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra her.
Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra er som regel litt av alt sammen. Uforutsigbart på den riktige måten, både for musikerne på scenen og publikum på klubb eller teater.
– Siden vi har begrenset med øvingstid, er det helt naturlig og en del av gamet å holde det åpent. Det blir fort kjedelig hvis det ikke er rom for «se hva som skjer». Selv vi som spiller så mye som vi gjør, har godt av å prøve oss på ting vi ikke kan!
Gard Nilssens Topp 15 Kongsberg Jazzfestival-opplevelser 2000-2007
1. Elvin Jones Jazz Machine, Kongsberg Kino, 2002
2. Roy Haynes: Charlie Parker Tribute, Kongsberg Kino, 2002
3. McCoy Tyner & Bobby Hutcherson, Kongsberg Kino, 2002
4. Pat Metheny/Michael Brecker Special Quartet (med Larry Goldings/Bill Stewart), Kongsberghallen, 2000
5. Ornette Coleman Band, Tubaloon, 2007
6. Joshua Redman Elastic Band, Kongsberghallen, 2002
7 Jøkleba, Energimølla, 2003
8. Christian Wallumrød Ensemble, Kongsberg kirke, 2002
9. Håvard Wiik Trio, Smeltehytta, 2003
10. Samsara, Byorkesterets hus, 2003
11. GUSH, Byorkesterets hus, 2003
12. Atomic, i kjelleren på Hotel Gyldenløve, 2002
13. Eugene Chadbourne Solo, i gata utenfor Grand Hotell, 2003
14. Globe Unity Orchestra, Energimølla, 2006
15. Wilco, Tubaloon, 2007
