FRIDA ÅNNEVIK I POESIOASEN

Norske låtskrivere skriver ofte tekster på engelsk. Kan det være fordi det er lettere å skjule banalitetene og rimnøden bak et fremmedspråk? For når disse skriver på norsk, resulterer det ofte i begredelige og til dels ganske hjelpeløse tekster.

Men noen få lager gode, meningsfylte tekster på norsk. Frida Ånnevik er en av dem. Så bra er hun at hun har fått Spellemannspris for sine tekster. At hun har sansen for kvalitetstekster understrekes av at hun har hyllet fremragende lyrikere som Hans Børli og Alf Prøysen. Begge disse hyllestene har vi hørt på Kongsberg, i nært samarbeid med gode jazzmusikere som Helge Lien og Morten Qvenild. Det er noe nært og genuint ærlig over Frida Ånneviks tekster, og når hun også evner å ikle tekstene en musikalsk bunad som harmonerer fullstendig med innholdet, blir resultatet bemerkelsesverdig. Frida Ånnevik går naturlig inn i tradisjonen etter Alf Prøysen.

Men hun er ingen epigon; her fins både Joni Mitchell-impulser og streif av jazz. Men først og fremst er Frida Ånnevik seg sjøl. Det holder! I massevis!