Jazzpianistenes store forbilde
Alle elsker Maria
Tekst: Sven Ove Bakke
Morten Qvenild blir starstruck av at Maria Kannegaard øver på kontoret hans. Håvard Aufles hadde henne som lærer ved jazzlinja i Trondheim. Liv Andrea Hauge mener musikken hennes er magisk.
Maria Kannegaard har siden studiedagene ved jazzlinja i Trondheim vært musikernes musiker – sagnomsust og beundret for sitt pianospill og unike musikalitet. Det er noe med Maria, for å parafrasere tittelen på en Hollywood-film fra slutten av 90-tallet, men hva er det egentlig?
Maria Kannegaard åpner Kongsberg Jazzfestival med sin trio onsdag 2. juli, i praksis en kvartett denne gangen med Helge «Deathprod» Sten som subsidiær sonisk stemningsskaper. Her fremføres det splitter nye bestillingsverket «Borte Vekk Meg i Morgen», som er et samarbeid mellom Kongsberg Jazzfestival, Nasjonal Jazzscene og Mandaljazz, sistnevnte blir åsted for verkets urfremføring.
Tre pianister om pianisten
Det er feil å si at Maria Kannegaard har vært en «skjult perle» eller en «godt bevart hemmelighet», det har snarere vært motsatt i jazzkretser.
Men nå har også et bredere publikum funnet frem til hennes musikk etter at Joachim Førsunds fire episoder lange, NRK-sendte podcastserie «Pianisten» fortalte historien om hennes liv og utfordringer med schizofreni og psykoser.
Så er det ofte slik i medieverden at slike personlige historier gjerne blir den dominerende fortellingen om musikere og andre kunstnere, på bekostning av det kreative og kunstneriske.
Så vi flytter søkelyset tilbake på musikeren og komponisten med en enkel metode: Vi har tatt en prat med tre norske pianister, to av dem lokale Kongsberg-helter, om deres forhold til Maria Kannegaard.
Morten Qvenild
Kongsbergs allestedsnærværende tangentmagiker og pro-rektor ved Norges Musikkhøgskole i Oslo.
– Maria Kannegaard og trioen pleier faktisk å øve på mitt kontor! På det Rhodes-pianoet her borte, forklarer Morten Qvenild.
– Rhodes-lyden hennes er helt unik. Det er arketypen på bra Rhodes-lyd. Hun hadde med seg en vrengboks fra «TINGeLING»-prosjektet med Eldbjørg Raknes, tror den pedalen var custom made fra Trondheim-tiden, jeg fikk gåsehud da hun koblet den til her og begynte å spille. Og av å møte henne i seg selv, for så vidt.
– Fortell litt om hvordan du selv oppdaget Kannegaards musikk.
– Jeg husker at hun var en snakkis i jazzmiljøet da jeg kom til Oslo på 90-tallet. «TINGeLING»-platen hørte jeg masse på, så derfor opphenget i akkurat dette Rhodes-soundet. Som musiker har hun en spesiell kvalitet som jeg generelt liker, nemlig at det er nesten umulig å identifisere referansene hennes. Hun innlemmer sine inspirasjonskilder i seg selv og egen sound på en veldig sømløs, personlig og fragil måte.
– Får du lov til å bli igjen på kontoret når Maria Kaanegaard trio øver?
– Nei, dessverre. Men det er godt å tenke på at de er her. Jeg tar gjerne et bøttekott eller hjemmekontor for å gjøre plass til en slik størrelse i norsk musikk.
– Du kunne montert opptaksutstyr på kontoret, litt som Richard Nixon?
– Haha, NMH-gate! Det kunne vært fristende, altså, det hadde sikkert blitt en fin «The Lost NMH Tapes».
Les mer og kjøp billett til Maria Kannegaards åpningskonsert her.
Liv Andrea Hauge
En av den norsk ungjazzens mest fremadstormende pianister, fra Mosjøen, kjent fra egen trio og eget ensemble, Vinterhagen, Kongle Trio, Bye Lila og Lady Bird Orchestra.
– Før jeg begynte på Norges Musikkhøgskole hadde jeg hørt veldig lite på jazz. På en av de første timene jeg hadde med Helge Lien, ramset han opp en rekke norske jazzmusikere. Jeg hadde nesten ikke hørt om noen av dem. «Da har du en jobb å gjøre, du må hjem og hørte på musikk», sa han og ga meg en Spotify-spilleliste som heter «My Favourite Norwegians». Der var låten «Nå» med Maria Kannegaard, jeg husker fortsatt hvordan det stakk i magen første gangen jeg hørte den. Hennes musikk har, kanskje mer enn noen andres, formet meg som musiker og låtskriver.
– Hva mener du kjennetegner Kannegaards musikalske uttrykk og tilnærming sammenlignet med andre jazzpianister?
– Jeg opplever tilnærmingen hennes som veldig lyttende. Det er ekstremt liten avstand mellom henne og musikken, på en måte. Det virker som hun gjør akkurat det musikken, øyeblikket og samspillet krever der og da. Det er utrolig fascinerende og inspirerende.
– Hva er det mest fascinerende ved hennes spillestil?
– Fantastiske komposisjoner som treffer meg veldig sterkt, og på en måte som er vanskelig å forklare gjennom å peke på musikalske kjennetegn. Hun spiller ekstremt fint melodisk når hun improviserer, hun komponerer virkelig i øyeblikket, og hun har utrolig kul timing. Jeg kunne ramset opp mer også, men det forklarer likevel ikke hvorfor det er SÅ bra. Det er noe magisk med Maria som jeg ikke kan sette fingeren på, men som jeg føler hver gang jeg hører musikken hennes.
– Hvis du skal introdusere noen som aldri har hørt Maria Kannegaard for hennes musikk, hvilken komposisjon eller album ville du valgt. Og hvorfor?
– Det må være «Maria Kannegaard – Live at Kongsberg & Trondheim Jazzfestival», både fordi det var det første jeg hørte og albumet jeg har hørt aller mest på. Men alle trioplatene er fantastiske, og albumet med Billy Fy er blant mine topp ti album jeg har hørt mest på siste åtte årene. Jeg sliter med å anbefale bare ett album.
Les mer og kjøp billett til Maria Kannegaards åpningskonsert her.
Håvard Aufles
Etter mange år i kategorien «ung og lovende» får vi nesten si at Kongsbergs Håvard Aufles er trygt og godt etablert blant de ledende voksne tangentutøverne i det utvidede norske jazzbegrepet, både alene og i ulike band og prosjekter.
– Jeg var så heldig å ha Maria Kannegaard som lærer en stund mens jeg gikk på master i Trondheim, på jazzlinja. Sammen med Ståle Storløkken, Bjørn Marius Hegge og Lars Ove Fossheim spilte vi komposisjoner vi hadde skrevet. Å få oppleve den musikken sammen med det toppede laget der, det var fint!
– Var det i Trondheim du ble kjent med musikken hennes også?
– Ja, jeg tror det var Oscar Grönberg som viste meg musikken i en pianotime. Jeg ble umiddelbart fengslet av uttrykket til trioen hennes. Det låt liksom så komplett og engasjerende. Dette var i en tid der det stort sett gikk i Bill Evans og Keith Jarrett, så det var forfriskende å dykke ned i noe som var råere, og ikke minst lokalt.
– Spillestilen hennes er viden beundret, har du noen tanker om hvorfor?
– Det er en tydelighet i måten hun spiller på som er veldig gripende. Jeg vil nødig komme med noen analyse, men det er noe nesten åpenbart med melodiene hennes, de er så sterke. Det er som om melodiene allerede har eksistert i hundre år, og nå spilles de som en hverdagslig gest, som om det er det mest selvfølgelige i verden, selv om de improviseres der og da. Det er en troverdighet i spillet hennes som griper meg veldig.
– Hvilken komposisjon eller album ville du valgt som inngangsport hvis du skulle hjelpe noen inn i Maria Kannegaards musikk for første gang?
– Det er vanskelig å bare velge én ting. Jeg ville nok ha spilt noe fra en av trioplatene og noen av tingene hun har laget solo. Det liker jeg veldig godt. Tittelsporet fra «Nådeslås» må være noe av det fineste synthspillet jeg har hørt, tror jeg.
Les mer og kjøp billett til Maria Kannegaards åpningskonsert her.
