Berørende, forrykende og vakket plastjazz engasjement

Sju av ti nordmenn mener plastsøppel i havet bør være viktigste miljøsak i 2018. Forestillingen “Sustain” tok opp tematikken gjennom lyder, rytme, farger og former. I Sølvsalen brukte de plast som sceneantrekk og som kulisser. De har laget instrumentene de bruker i forestillingen av nettopp – plast. Hensikten med forestillingen er å vekke engasjement, og vi snakket med tre fra publikum om hvordan de ble berørt av forestillingen.

Cecilie Søvik, Marit Mork og Inger Marie Skoe var alle tydelige på at de som ikke benyttet sjansen og fikk med seg dette,  hadde gått glipp av noe stemningsfullt og stort.

– Jeg ble så grepet av den kraftfulle vokalen, så sterk og så vakker. Samtidig er det morsomt at de bruker ord vi ikke forstår gjennom forestillingen, utbryter Marit. – Ja, og de stemningsfulle lydene av hva jeg forbinder med en hval – eller en trist hval, legger Cecilie til.

Symbolbruken berørte

Inger Marie kommenterer scenografien og dekoren på scenen, og spør om venninnene la merke til babydukken som hang mellom alle plastposene og plastflaskene bak på scenen. De påpeker at symbolbruken berørte. Damene kommentere trommisen med fuglehatten, indianerantrekket, englevingene, anleggsarbeider-assosiasjonene og at  publikum fikk ta del i forestillingen ved å styre lekebiler og lage lyd med plastleker. 

– For meg handler dette om hvordan vi som mennesker tar oss til rette på bekostning av naturen, sier Inger Marie. – Vi bygger ut og tar oss til rette. Fråtser og tar den plassen vi vil uten å vise hensyn til naturen, sukker Marit.

Samtalen går raskt videre mot hvordan bruk av lyd og rytme hadde fått fram assosiasjoner til fugler, hvaler, urfolk og vårt eget overforbruk av plast.

– Kanskje er det urfolk, natur og dyrelivet som er mest berørt av vårt overforbruk, undrer Cecilie. Hun legger til at fuglelydene som komponist og artist, Bodil Lunde Rørtvedt bidro med, framsto for henne som naive, eller kanskje naivt optimistiske mitt i all plasten. – Vi velter oss i plast, sier Marit og vårt overforbruk av engangs-plast ble veldig tydelig når plast presenteres i slike mengder som i denne forestillingen. – Ja,og ikke minst hvor lett tilgjengelige plast er i livene våre, repliserer Inger Marie. Vi vil ofte leve lettvint og tenker mer på hva som er lettvint framfor hva som er bra for miljøet.

Fin lyd i plast

Damene bruker gjerne noen minutter på å snakke om plastinstrumentene og bruk av lyd. Lyden bygde opp stemninger og gav en rikere opplevelser av musikalsk helhet.

– Bruk av industrirør, plastkanner, bøtter med mer som kjempefløyte og didgeridoo, strenginstrumenter, trommer og vannorgel imponerte meg sier Marit. – Det er mye fin lyd i plast. Det ble en tørr klang i instrumentene. Spiss liksom. En noe industrialisert lyd, kommentere Cecilie.

Avslutningsvis oppfordrer de festivaler til å tenke mer miljøvennlig framover. Ikke minst bør konsertdeltakere tenke på hvor de gjør av søppelet når de er på konsert. Kanskje det hadde vært en idé å ta med tomme flasker inn på arenaen og fylle de opp med drikke fra bodene.

Tekst: Anna Moxnes / Foto: Tor Magnus Anfinsen / Illustrasjon: Karl Tore Gundersen

Inger Marie Skoe, Cecilie Søvik og Marit Mork