Peter Brötzmann har vært et ruvende midtpunkt i den europeiske frijazzen siden den sensasjonelle plata «Machine Gun» kom i opprørsåret 1968. Hans spill innehar en helt spesiell kraft og styrke som noen ganger helt tar pusten fra lytterne med sin nesten brutale energi. Men han er en kontrastenes mester, så han lar også publikum hvile ut i lange, lyriske strekk.
Evan Parker var med på «Machine Gun», og også hans spill preges av en sjelden energi og kraft. Han var helt sentral i framvoksten av den levende britiske frijazzscenen på 1960 – og 1970-tallet i bandet «Spontanious Music Ensemble», og han er fremdeles en hovedperson i den samtidige improviserte musikken.
Joe McPhee er amerikaneren i trioen. Han har tatt arven fra Albert Ayler og Pharoah Sanders noen viktige skritt videre. I dag framstår han som en udiskutabel ener i den samtidige frijazzen. McPhee er nok den minst høyrøsta av disse tre, og han har en lyrisk åre som særlig kommer til uttrykk i hans spill på sopransax. Men hans spill er så dynamisk at det også rommer heftige, energifylte passasjer.
Disse tre veteranene har alle beholdt en forbausende ungdommelig friskhet, og sammen med alderens modenhet og deres aldri sviktende evne til samspill og musikalsk samtale, ligger det her an til en konsertopplevelse av de helt sjeldne. Lørdag 5. juli møtes de i det eksepsjonelle konsertlokalet Smeltehytta under Kongsberg Jazzfestival.
Peter Brötzmann (saksofoner, tarogato), Evan Parker(saksofoner), Joe McPhee (saksofoner, lommetrompet)
